I dag sov vi lenge. Helt til ca. halv tolv. Der var fortsatt litt lett regn, men det lettet opp litt etterhvert. Fant ut at vi fikk kombinere en tur med litt sporlegging. Tone gikk først avgårde nedover veien med Isi for å legge et spor til Maja på venstresiden av veien oppover mot det siste av de tre vanna oppå der. Maja var ute og så at de gikk. Hun stod og gjødde og skjønte nok ikke hvorfor hun ikke fikk bli med.
Selv gikk jeg rett etterpå med Maja for å legge et litt lengre spor til Isi et annet sted. Gikk fra stien opp mot Trollarinda og mot vanna på skrå oppover. Skulle gå på oppsiden av vanna og legge slutten oppe ved det tredje vannet.
Men jeg fikk tidlig et problem. Maja hadde jo sett Tone og Isi gå nedover veien, og dermed nektet hun å gå oppover der jeg skulle. Hun viste sin "golden stahet" og bare satte seg rett ned. Ikke knø om hun hadde tenkt seg den veien. Hadde henne i bånd både fordi der var sau like ved, og fordi hun sannsynligvis ville sprunget nedover veien etter Tone. Sukk, jeg både lokka, gav godbiter og ble ganske irritert etterhvert. Hun stoppa hver femte meter og nekta å gå. Åhhh.... for en tid dette tok.
Tone ringte på mobilen for å høre hva det var. Hun så oss jo stå der etterhvert som hun kom opp mot vannet. Hun prøvde å rope lokke på Maja fra der hun var og da gikk det litt bedre, men Maja hadde fokus litt til høyre for der jeg skulle gå, så jeg sleit med stopp ei stund til. Da jeg kom på høyde med det andre vannet tok jeg sjansen på å slippe henne. Tone var da kommet lenger opp slik at vi ikke risikerte at Maja løp ned og fant slutten sin nå. I tillegg var jeg kommet et stykke vekk fra de sauene jeg så tidligere. Maja tok avgårde opp til Tone og Isi. Kjempeglad for gjenforeningen. Selv fikk jeg gått resten av sporet i fred og fikk lagt ned slutten et stykke fra der Tone og hundene satt.
Så gikk vi en tur litt videre og dreide opp på Trollarinda og gikk oppå kammen på tilbakeveien. Satte oss litt i skråningen på vei ned og hadde en liten pause.
Her er vi oppå kammen
Ganske stilig å gå oppå her, og flott utsikt til begge sider
Her skimtes hytta midt i bildet (i svingen)
Da vi kom tilbake til hytta la jeg ut et spor til til Isi som skulle ligge over natta. Det var på ca 500 m og gikk mellom elva og stien (mot Trollarinda). Etter ei stund langs elva dreide jeg oppover og kryssa stien. Så gikk jeg opp på en haug og der la jeg slutten fra meg.
Etter en liten pustepause i hytta, skulle vi gå spora som nå hadde ligget i ca 4 timer. Mitt spor var på ca 700 m. Jeg gikk nedover veien og fant sløyfa som viste starten på sporet. Maja la i vei, men så snudde hun plutselig og gikk nedover igjen mot veien. Hmm... etter litt sirkling en stund fant jeg ut at jeg ville ta henne tilbake til starten.
Vi prøvde igjen. Igjen ble det en del virring og sirkling. Jeg lot henne jobbe en stund, og endelig kom vi oss smått om senn oppover skråningen.
Maja gikk i ganske behagelig tempo og hun gikk liksom litt i sikk sakk, men oppover bar det og jeg kunne se at jo hun var på spor. Plutselig dukket det opp et par sløyfer og som vi gikk forbi og det var ganske greit å få bekreftet at jeg var på rett spor. (Jeg regnet jo med at det var Tone som hadde hengt dem opp.)
Vi fortsatte greit en stund til, men så ble det et sportap da vi kom over i ei myr. Her ble det mye sirkling på Maja igjen. Jeg stod i ro en stund og ventet og lot henne holde på. Det virket som hun nå hadde funnet igjen sporet, men plutselig snudde hun og gikk ut i myra igjen. Jeg gikk litt tilbake og hun fortsatte med å lete rundt på myra. Stoppet og drakk litt, for så å fortsette igjen. Endelig gikk det fremover igjen videre oppover skråningen. Vi kom oppå og der var det igjen litt myr som Maja stoppet opp i. Tydelig at myr skapte problemer for henne. Litt sirkling igjen en stund, men så stoppet hun plutselig opp. Jeg hørte en kjent "bokselyd" og der hadde hun funnet slutten. YES!!! Det var bra hun fikk lønn for alt jobbinga. Hun virket sliten og la seg rett ned etter å ha fortært belønningen.
Tone var og ferdig med sitt spor og hadde sittet og ventet en stund på oss. Nå kom hun nedover mot oss og vi tok følge tilbake til hytta.
Slik så sporloggen ut (Tone rød, meg og Maja gul)
Egentlig var det et mye bedre resultat enn jeg hadde trodd så jeg da vi fikk lagt oppå sporloggen til Tone. En ser jo tydelig der hun har hatt sportap. Både i starten og oppe i myra. Maja har jo sirklet mer enn det loggen viser for jeg stod jo mye i ro mens hun jobbet. Tydelig at myra skapte problemer for henne. Men vi kom oss gjennom uten å ringe til Tone, noe jeg hadde veldig lyst til flere ganger, he he.
Fin dag med både litt trening og tur.
Her er meg og Maja på sporet
Her nærmer vi oss slutten som ligger like ved vannet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar