Ny operasjonteknikk "tight rope"

Fant en nyere metode ved operasjon av korsbåndskader fra Hønefoss dyrehospital. Kanskje noen kjenner til denne?....

Ved korsbåndsskader tilbyr vi nå til store hunder Tight-rope kirurgi som en av de første klinikker i Norge.

Denne teknikken utviklet ved University of Missouri, og er en ny operasjonsteknikk som er mindre invasiv enn metoder som innebærer å kutte over bein for å korrigere vinklingen i kneleddet. Fordelene med Tight-Rope er at den påfører hunden mindre vevsskade (minimal invasive) og dermed også redusert risiko for komplikasjoner. Hunden kan bruke benet rett etter operasjonen og langtidsresultatet etter en slik operasjon er lik eller bedre enn det vi ser etter større inngrep som TPLO-operasjon.

De vanligste operasjonsteknikkene ved korsbåndsskade har tradisjonelt vært ekstrakapsulære teknikker og teknikker som innebærer en eller annen form for kutting av bein (TPLO, TTA). Tight-ropeteknikken er en videreutvikling av ekstrakapsulær stabilisering der en setter inn en fiber-tape sutur tilsvarende som brukes ved ankel og skulderkirurgi hos mennesker. Teknikken gir god stabilitet i kneleddet også for store hunder. Vi gjør en individuell vurdering av hver enkel pasient, - dersom tibial platå-vinkelen er > 32 grader anbefaler vi TPLO eller TTA.

Fordelene ved Tight-rope:

• Er minimal invasiv ettersom den ikke innebærer kutting og plating av leggbein for å forandre vinkel på tibiaplatået
• Redusert postoperativ smerte
• Redusert risiko for alvorlige komplikasjoner (infeksjon, implantat som går i stykker, fraktur)
• Er mer kostnads-effektiv
• Gir resultat som er lik eller bedre enn mer invasiv kirurgi som TPLO eller TTA.

Ved alle typer korsbåndkirurgi er det viktig med en rehabiliteringsperiode der en bygger opp styrken i benet. Opptrening i vanntredemølle anbefales sammen med spesifikke øvelser for å bygge muskulatur.

Høres interessant ut, men ser ut som det er en helt ny metode her i landet........ og ikke sikkert de kan den her i regionen. 

Korsbåndskade?? : (

Siden før sommerferien har Maja hatt problem innimellom med den ene bakfoten. I og med at røntgen ikke viste noe galt med skjelettet (artroseproblemer), mente veterinæren at det var en betennelse i kneet. (i bløtvevet/leddbånd/sener)

Hun gikk på smertestillende og betennelsesdempende (metacam) store deler av sommeren, fordi hun hadde et tilbakefall med halthet/stiv i kneledd etter første kuren. Merket ikke noe halting eller stivhet når hun gikk på kuren, men har jo også passet litt på i forhold til lengde på turer osv..

Etter ferien fikk hun løpetid og har dermed gått mye i bånd. Til tross for dette hadde hun plutselig en dag med halting igjen her for et par uker siden. Det varte kun en dag og var fin igjen dagen etter. I forrige uke var jeg på mandagstreningen og gikk da to korte spor på ca 200 meter hver.

Etter å ha gått dem stod jeg og drøste med Silje og Aud Venke. Maja hadde lagt seg ned. Da hun reiste seg haltet hun plutselig igjen. Skikkelig dumt dette her.      : (
Bestemte meg for ny tur til veterinær for å sjekke ut foten igjen. Fikk tid på Stavanger smådyrklinikk på torsdagen og Maja ble i tillegg til ny undersøkelse bedøvd og det ble tatt nytt røntgen av kneet.
Bildet så helt likt ut som forrige gang, altså ingen synlige tegn på eks forkalkninger og økt væskedannelse i leddet.
Forsto på veterinæren at det kan være vanskelig å diagnostisere korsbåndskader hvis ikke båndet er helt avrevet. Det er det iallefall ikke, mente hun, men hun viste tegn på smerte ved klemming bøying og hun kan kjenne at der er en hevelse.
Hun ville derfor konsultere med en kollega med god kompetanse på leddbåndskader dagen etterpå.

Hun ringte meg etterpå og sa at den andre veterinæren gjerne ville se på Maja, så da blir det ny tur på onsdag i neste uke. Hun ville også ha nye røntgenbilder av foten. Men hun snakket også om korsbåndskade og mulig nødvendig operasjon. : ( Jeg var litt betuttet på telefonen og vet ikke om jeg fikk med meg alt hun sa, så jeg får snakke nærmere med hun andre veterinæren på onsdag.
Det var snakk om en operasjon som kalles TPLO.

Slik beskrives operasjonen på nettet:
TPLO-teknikken går ut på å endre biomekanikken i kneet slik at korsbåndet blir overflødig, og dermed trenger man heller ikke å sette inn et kunstig korsbånd. Operasjonen er omfattende og avansert, og innebærer bl.a. at toppen av leggbeinet sages over og flyttes et bestemt antall milimeter, før det skrus sammen igjen med stålplate og stålskruer. Dette krever at det tas spesielle røntgenbilder av kneet i forkant og etterkant av operasjonen. De første to ukene etter operasjonen holdes hunden i ro. Deretter starter gradvis opptrening med hjemmeøvelser og eventuelt aktiv rehabilitering ved klinikkens rehab-avdeling. Etter ca 4 måneder skal beinet tåle normal belastning.
TPLO egner seg i prinsippet til alle hunder, men er spesielt aktuelt for alle aktive hunder (trekkhunder, jakthunder, brukshunder), store / tunge hunderaser og alle overvektige hunder.  Utgangspunktet er at hunden skal bli haltfri, og vi har flere pasienter som etter operasjonen fungerer utmerket selv under hard fysisk belastning (jakthunder, trekkhunder). TPLO er en svært  ressurskrevende operasjon, mye spesialutstyr benyttes og to kirurger deltar under operasjonen. Kostnadene ved en TPLO-operasjon er derfor høyere enn ved den tradisjonelle metoden.



Jeg fikk beskjed om at det i tilfelle var helt nødvendig med fysioterapi og opptrening i etterkant av en slik operasjon. De anbefalte denne typen operasjon på såpass store hunder. 
Har også lest at operasjonen er dyr ca 25.000 kr. Så kommer jo fysioterapi i tillegg. Er usikker på om forsikringen dekker fysioterapi? 

Ellers synes jeg det høres noe skummelt ut og er en omfattende operasjon..... Andre jeg har snakket med har utført en mer tradisjonell type operasjon på korsbåndskader. Og dette var hunder av rasen boxer og golden. Begge disse har brukt TU dyreklinikk. 

Slik beskrives den tradisjonelle metoden på nettet: 
Den tradisjonelle metoden går ut på å stabilisere kneet ved å sette inn en nylontråd utenfor leddkapselen (en form for kunstig korsbånd). Kroppen danner etter hvert arrvev rundt kneleddet som gjør kneet stivt, men også stabilt. Etter en opptreningsperiode på fire måneder vil kneet tåle tilnærmet normal belasting, og hunden skal være bortimot haltfri. Den tradisjonelle metoden egner seg spesielt godt til hunder under 15 kg. Den tradisjonelle metoden egner seg mindre bra til overvektige hunder og til aktive hunder (trekkhunder, jakthunder, brukshunder etc.) over 15 kg. De nevnte typer hunder risikerer at også det kunstige korsbåndet ryker. Dermed blir kneet ustabilt igjen, hunden halt og ny operasjon er påkrevd.


Jeg kjenner jeg er svært usikker på hva jeg skal gjøre..... Dette er skikkelig kjipt. Har ikke lyst til å utsette Maja for en operasjon i det hele tatt egentlig, men noe er det jo med den foten og må jeg så må jeg for å unngå at skaden blir verre og evt at korsbåndet ryker helt. (hvis det er korsbåndet som er skadet da....)

Håper veterinæren jeg skal til på onsdag kan si med større sikkerhet at det er en skade på korsbåndet, føler alt er litt uklart enda.........

Er det noen som har erfaringer med korsbåndskader og ulike typer operasjoner???

Fortsettelse Tjørnferie

TORSDAG

Om ettermiddagen fikk vi besøk av Else som lå over til fredagen. Det ble en riktig koselig kveld med grilling og mye godt i glassene. ; ) Mange "kjekke" bilder og film ble tatt utover kvelden, men ikke alle egner seg for publisering her, he he.

Tente bål på terassen og nøt kvelden. 

Sola som plutselig dukket opp rett før den skulle gå ned laget et nydelig lys over terrenget. 

Rosa heilandskap

Det begynner å bli mørkt 

Maja synes alltid det er deilig å ligge ute. Fikk på seg dekken og sovnet. 

FREDAG

Ikke så verst vær i dag, lettskyet og uten regn. ; ) Formen var litt laber etter en sen kveld i går, så vi tok turen rundt Merstadvatnet. Det holdt for i dag. Litt bratt og ulendt noen steder, men vi kom oss da rundt.

Oppover og nedover haugene

Et flott lite vann baki her.

Nydelig natur

Isi svinser som vanlig forbi når jeg skal ta bilder, he he. 

Annette og Frida nyter utsikten

Disse småfuglene er det mye av i lyngen rundt hytta. Lurer på hva slags fugl det er? Tror det kan være en Steinskvett etter å ha sjekket litt ut i fugleboka. 

LØRDAG

Det ble den beste værdagen siden mandag. Tone og meg tok turen i "nytt" terreng. Kjørte bilen ned til første gården og gikk innover mot Oksaknuten (tror jeg den het). Der var sti til ca der vi ser vannet her slutter, så bar det oppover i terrenget. 

Her stod det et gammelt "gjerde" som strakte seg over hele heia. Men vi fant ut at det var kommunegrensen mellom Bjerkreim og Egersund og ikke et vanlig gjerde.

Her bar det nedover igjen. Ned mot vannet nærmest. 

Sola var fremme og Maja nøt å kjøle seg ned i vannkanten.

Et nydelig sted. Vi satt litt her før vi gikk videre. 

Der var litt vind, så vi fant oss et sted litt oppimot fjellet for å raste og spise litt. Fin utsikt også over terrenget som besto av en flat dal med mange små vann. 

Godt med en pust i bakken nå. 

Nå snudde vi og tok runden rundt Oksaknuten på tilbakeveien. Flott landskap her også, selv om det var litt tungt å gå i. Litt huller og tidvis høy vegetasjon.

Utsikten foreviges

SØNDAG

Søndag var hjemreisedag så da ble det kun litt sporgåing på hundene før vi pakket og vasket ut hytta.. 

Her er det Frida som får prøve seg på godbitspor lagt av meg. Hun var kjempeflink. Ikke tvil om at nesen er på her ja. 

Annette og Frida hadde lagt ut et spor til Maja og meg. Det var på ca 500m og ble vel ca to timer gammelt før vi gikk det. Rimelig ferskt og det viser på Maja for hun går da ofte med rimelig høy nese. Også fordi vegetasjonen er ganske høy. Hun har tydeligvis kontrollen. Fant alle gjenstandene og slutten uten problemer.

Sporloggen fra sporet (Annette blå, meg og Maja gul)

Og så bar det videre til ei uke på Tjørn

Kom hjem fra Helgøy på lørdagen og i og med der var fine meldinger for søndagen ble det vasking og ompakking og reising til Tjørn allerede på søndag formiddag. Kom opp til nydelig sommervær og vaaaarmt og deilig. Hadde en liten luftetur bare denne dagen ellers satt vi og nøt været og sola.

SØNDAG

Herlig med en dukkert i Merstadvatnet på en slik dag. 

En pust i bakken 

Merstadvatnet

Når detter denne steinen mon tro??

På vei ned skaret mot hytta

Det ble grillings til middag. Her er klokka halv ni og det er fortsatt deilig og varmt på terassen. 

MANDAG

Dagen startet med fint vær. Vi satt utenfor hytta og nøt sola. Måtte henge opp tepper på gjerdet for å lage skyggeplass til hundene. Men ikke før vi hadde fått melding om at  Annette var på vei, så begynte skyene å komme.

TIRSDAG

I dag var det tåke og regn, men tur må vi jo ut på alikevel.. ; )  Her på vei oppover mot skaret oppe ved Trollarinda. Maja går fortsatt på smertestillende og betennelsesdempende så det kan ikke bli de lengste turene denne ferien. Må ta litt hensyn til terreng og lengde på turene.

Vi har gått på baksiden av Trollarinda og så oss ut et pausested i nærheten av denne steinen. 

På vei tilbake til hytta gikk vi oppå kammen og hadde nok en pause. Og se den utsikten vi hadde, he he. 

ONSDAG 

Vi la ut litt spor for hverandre og dro på bytur til Egersund denne dagen. Kjekt å kose seg litt med shopping i diverse sportsbutikker, he he. 

Tone hadde lagt et spor til Maja på ca 500 meter rett ved hytta. Selvfølgelig hadde sauene kost seg i området der sporet lå og de stod der fortsatt da sporet skulle gåes. Det hadde regnet en del og var nå blitt vel syv timer gammelt. 

Starten gikk fint, men ikke lenge etter gikk vi rett på en del sau. Nå begynte surringa. Vi gikk og vi gikk, rundt og rundt og frem og tilbake. Turde ikke slippe Maja pga sauen, så jeg hang på. Hun jobbet og jobbet. Til slutt fant jeg ut at jeg måtte ta med meg Maja til et sted jeg visste sporet gikk.  Jeg visste at Tone hadde hengt ei sløyfe der hun krysset stien. Vi hadde jo funnet en del gjenstander før, men i alt surret så husket jeg ikke hvor de hadde ligget. Kan nok være lurt å merke funnstedet for gjenstandene når forholdene er så vanskelige som i dag. Tok derfor med Maja oppover stien mot stikrysset. Gikk litt ut i terrenget før sløyfa for å se om hun plukket opp sporet der. Det gjorde hun og etter dette gikk det fint med resten av sporet og hun fant slutten.  He he, så på sporloggen at sporet var på ca 500m, men Maja og meg hadde surret rundt i 1,5 km. Tydelig at sauene skapte vanskelige forhold ja, he he. 

Sporlogg (Tone blå, Maja og meg gul)

TORSDAG

Nok en tur i regn og tåke. Vi gikk et godt stykke mot og forbi der skitrekket var en gang i tiden. Et veldig flott terreng her som vi faktisk ikke har gått så mye i. Vi sjekket også ut hvor den nymerkede stien kom fra. Pausen la vi til ei hytte som ligger borti her. Det var godt å sitte litt innunder tak på terassen der og ha mat og en kaffetår. Var både vått og kaldt og varierende tåke i dag. 

Her ser vi litt iallefall, nedover mot vanna nedenfor. 

kommer fortsettelse i neste innlegg........

Hytta på Helgøy

Var først en tur på hytta på Helgøy i ca halvannen uke. Hadde både fine solfylte dager og dager med regn.

Maja koser seg på marka

På vei opp til kongehaugen som nå er ryddet for einerbusker og trær slik at en faktisk er lett tilgjengelig og godt synlig.

Utsikt mot Helgøysund (kaien) 

Alle tre hundene var med denne dagen (Maja, Safi og Isi)

En av dagene ble brukt til litt sportrening. Her går Maja spor etter Tone og Isi. 

Og her er sporloggen (Tone blå, Maja og meg gul) 

Hadde også litt overværssøk der Maja fant Tone oppå terassen til ei nabohytte som står til nedfalls. Hun fant ikke inngangen til terassen der Tone lå, fordi det står en diger busk akkurat i inngangen. Da satt hun nedenfor der hun kjente ferten av henne og gjødde. He he, det ble jammen en fin halsmelding sånn helt uten å ha trent på det før.
Ellers var det tusleturer til kaien (butikken) nesten hver dag. Deilig og avslappende å være på hytta, og aller best i fint vær selvfølgelig.

Spor på Sviland og Øykjafjellet

Søndag 3. juni hadde Tone og meg en flott tur til Øykjafjellet v/ Alsvik. Herlig vær og ganske varmt.

Her er toppen vi skal opp på. 

I og med vi ikke regnet med at der var vann oppover fjellet, valgte vi å ta turen ned til vannet som ligger rett nedenfor fjellet. Godt for hundene å få kjølt seg litt av i varmen og slukket tørsten før vi startet oppstigningen. 

Rene idyllen her nede ved vannet

Så bar det oppover, godt merket sti. De har nok laget nye merker her for vi kan ikke huske at der var like godt merket sist vi var her. Da gikk vi også litt feil pga dårlig merking der stien går opp til fjellet. Ganske bratt og luftig enkelte steder på vei opp. 

Her er vi kommet et stykke oppover og Maja nyter utsikten.

Der var vi oppe. Det er ikke langt opp, men litt bratt så det tok litt tid. 

Nydelig utsikt, her mot Lutsivassdraget.

Her er loggen fra turen

Det var etter denne turen Maja sleit skikkelig med å reise seg etter å ha ligget og hvilt en stund. Hun kom nesten ikke opp og jeg bestemte meg for å ta røntgen av Maja for å finne ut hva dette var for noe. Skal jo på lange fjellturer på Tjørn i sommer og det er jo ville ikke vært mulig hvis det var forkalkninger som plaget henne.

Spor på Sviland

Maja har måttet være mye i ro den siste tiden pga betennelsen i kneet. Kun småturer har det blitt stakkars. Nå begynner jeg å øke litt på lengden og spor er jo også en grei aktivitet som ikke krever for mye. 

På søndag som var møttes Tone og meg på Sviland for å gå litt spor. Vi la ut spor for hverandre. Mitt lå på venstre side av veien oppover, før runderingsløypa i valpeskogen. Ble lagt ut fire gjenstander og det var på ca 600 m. Isi var forresten med da Tone gikk ut sporet, noe som jeg ikke kan huske om vi har prøvd før. Kanskje hun ville reagere på det?

Gikk litt tur mens spora fikk ligge litt. Vi startet med sporoppsøk, og Maja valgte rett vei. Men så ble det en del krøll, he he. Vi gikk rundt og rundt og frem og tilbake en stund her i starten. Jeg hang på så det vises og på loggen denne rolsingen. Ikke så lett å slippe henne her som der er såpass tett skog, for jeg har ikke så lyst til å miste henne av syne. Og Maja gikk virkelig på ufremkommelige steder, mens hun lette etter sporet. Ganske heise å følge etter inni tett skog. Ble litt bedre etterhvert med mer rett frem gåing. Fant et par gjenstander så jeg visste vi var på rett vei iallefall. En gikk hun forbi så den plukket jeg. Ca halvveis var vi også litt på villspor. Maja gikk oppover i hogstfeltet på andre siden. Og jeg fulgte etter. Over kvist og kvast, og så var det tilbake igjen. Her fant hun igjen sporet i kanten på haugen. 

Det ble også litt rolsing da vi kom ned til Myra, men tutta gir seg ikke og finner tilbake til sporet igjen. Pga ulendt underlag og litt fart kan jeg bare gi opp å prøve å lese henne, jeg bare henger hesblesende på. 

Vi kommer litt i kanten på myra og Maja har retning mot veien. Der ser jeg det henger et slikt rødt og hvitt merkebånd i skogkanten. Jeg vet at dette ikke er Tone sitt og tenker hmm, kanskje vi er på feil spor? (det henger litt av de bånda inne i skogen ser jeg) 

Men Maja ombestemmer seg og snur plutselig og går tilbake igjen. Så bærer det videre inn i noe tette skogkratt og vips der var jammen meg slutten. ; ) Flinke Maja. 

Her er sporloggen. (Tone blå, meg og Maja gul)