Søk i bekmørket

Møtte Tone for tur og litt trening i går kveld på Sviland. Maja har aldri før trent på å søke i mørket, så det skulle bli artig å prøve det. Der var rett og slett beksvart der oppe i skogen. Isi fikk først en liten økt med rundering. Jeg stavret meg avgårde i lyset fra hodelykta, utstyrt med nye pipeleker og ei rosa veske med prinsesser utenpå. (riktig så søtt) Oppi den var det lungemos. He he, følte meg "riktig så fin" der jeg trasket avgårde i skogen med rosa veske.....

Tok en stund før Isi hadde rundert frem til der jeg lå. Det var ganske stilig å ligge der i mørket og bare høre Tone og se lykta hennes "danse avgårde" der inne på midtlinja. Var lett å se Isi når hun kom med grønt lys på seg. Hun skulle rett i lek. Fikk startet leken, samtidig som jeg skulle melde fra om funn på radioen, slå på lykta mi.... og holde den rosa veska under armen. Flere armer hadde vært velkomment av og til når en trener hund....... puhh.
Jeg ble med inn til midtlinja og skulle legge meg ut igjen litt lenger fremme på andre siden. Da måtte jeg løpe fort, mens Isi var ute på et tomslag på andre siden.
Løpe fort...., i bekmørket....., først på veien, så ned i skogen og utover et stykke og litt bakover i løypa ........hmmm ikke akkurat så lett. Måtte jo ha lykta på et stykke for å se noe, men tror bare jeg kom ca 20 - 30 m utover før jeg måtte få av lykta i en fart og hive meg ned, for at ikke Isi skulle se lyset. Hun var kjapp til å finne meg.

Maja fikk forsøke seg på et frittsøk og et par enkeltslag. Vinden var faktisk ganske god og kom vestfra. Tone satte seg først i bilen, mens jeg gikk inn i skogen og slapp Maja i fritt søk. Hun skulle få søke en stund før Tone la seg ut, slik at hun ikke fikk funn med en gang. Dette er nok lurt, for Maja kan springe litt "villmann" med en gang jeg slipper henne i søk. Hun forsvant faktisk helt for meg en stund der inne i skogen. Fikk kalt henne til meg til slutt og fortsatte oppover mot brua.
Trodde jeg......... Der var litt duskregn nå, noe som gjorde det ekstra vanskelig å se. (ser ut som tåke i lyset fra lykta) Ser plutselig at skogbunnen forandrer seg under meg. Trodde da at jeg var kommet for langt ned mot elva og dreide derfor til venstre. Fortsatte å gå.
Hmmmm, merkelig hvor ble elva av? Hørte den, men kunne ikke se den. Der var den jo....., men ...... her gikk elva i en sving. Det skulle den jo ikke gjøre...... og hvor pokker er brua???

Fikk meldt fra til Tone at nå rotla jeg fælt og at det ville ta litt tid. Der så jeg en stor stein dukke opp, og så en skråning....hææ. Hvor er jeg?? Da skjønte jeg at jeg var alt for langt oppe mot myra. Gikk opp skråningen og DER var veien. He he helt utrolig hvor vanskelig det der var i mørket.

Tone fikk melding om å legge seg ut, og jeg gikk litt nedover veien og innover i skogen igjen. Fulgte elva nå nedover. Tone skulle ligge et stykke nedover på andre siden av elva nesten helt ute ved grusveien. Maja fikk raskt fert for hun tok avgårde ganske så kjapt. Det grønne lyset hennes var plutselig borte.
Tone som lå og ventet hadde med ett sett et lys nedenifra der bilene stod. Hææ hva var det... er Maja sprunget helt der ned?? Men dette viste seg å være en jogger med lykt på vei oppover veien. Da Maja kom hadde joggeren vært rett ved Tone. Hun fant ut at det måtte bli en "stille godbitbelønning" med hviskestemme i starten. Var rett og slett redd for å skremme "vannet av" joggeren, hvis hun tok i med tjo og hei.
Jeg fikk ikke med meg at der var funn engang, så rolig var hun.... hadde hvisket i radoien og, he he. Men etterhvert så jeg jo lyset som kom på, og jeg både så og hørte dem. Tone fikk Maja i litt aktiv lek på slutten også. Kjekk jaktlek med anda til Isi i en tau.

Ville så ha et par enkeltslag. Brukte grusveien som midtlinje. Tone la seg ut på venstre side først, på andre siden av elva. Her fikk Maja at "klapp" og hun tok fint avgårde og fant Tone . Her var det tydelig at hun ville leke mer.... kjekt det. Litt godbit i bytte til slutt.
Så ble jeg værende og Tone gikk og la seg på høyre siden av veien. Her var det vind, og jeg så på Maja at hun ikke trengte annen påvirkning. Hun stod og stirret ut i terrenget. Løp fint ut, litt til side for noe tett vegetasjon og i funn av Tone . Denne gang var det kun godbiter hun ville ha. Ikke lek. Men da vi gikk nedover mot bilene var hun plutselig i lekehumør igjen, og fikk da leke. Bra at hun selv tok initiativ til det.

Det var en kjekk økt og veldig greit å se at mørket ikke påvirket Maja på noen måte. Hun løper greit og langt ut. Kunne nesten virke som om det var litt ekstra kjekt og spennende i mørket. Også det å prøve en "ny løype", med veien som midtlinje så ut til å trigge henne litt. Sikkert lurt å variere litt her, og ikke alltid bruke den vi pleier inni skogen.