Spor og tur på Sviland

Tirsdag møtte jeg Tone og Isi for en liten tur på Sviland. Tone var syk og fortsatt slakk så det ble en saaaktegående tur, he he.
Jeg la ut et spor til Maja og et felt til Isi før vi gikk. Etter litt rundtomkring gåing traff vi på Gro Elin og Storm og de ble med videre på tur. Storm er en 15 mnd gammel Riesenschnauzer, en svær "villbasse" med masse energi. Han var ekstra ivrig for tiden, da han har vært holdt i ro i ca tre uker pga bl.a. kastrering. Han ville så gjerne leke med Maja, men jeg tror han ble litt i det "villeste laget". Etterhvert ga hun veldig tydelige beskjeder til ham om at dette ble for voldsomt. Han tok etterhvert signalene, lot "damene" være i fred og løp og løp på egenhånd.

Etter turen fikk Maja hvile seg litt i bilen mens Isi tok feltet sitt. Det gikk flott, hun fant 5 av 6 små gjenstander som jeg hadde lagt ut i et 30 x 30m stort felt.

Så var det sporet til Maja. Det var på ca 500m og hadde ligget i ca 2,5 time. Det lå i noe variert vegetasjon. (gress, myr og barnålsbunn)
Hadde lagt ut en 4 -5 godbit-depoer underveis, som jeg hadde merket med sløyfer. Ellers hadde jeg kun merket starten og slutten, og hadde på GPS'en. Hun fant greit sporet og durte avgårde. Hun stoppet selv ved to av godbit-depoene, men på et av dem holdt jeg litt igjen slik at hun fikk det med seg. (Jeg ønsker at hun skal skjønne at det godt kan komme belønninger underveis i sporet også....)
Mulig vi har gått forbi et par også.... husker ikke helt hvor mange jeg la ut. Ca halvveis hadde hun et sportap. Hun tok seg da en lang runde og jeg bare slapp lina for her var det så tett skog. (så dette viser ikke så godt på sporloggen) Hun var ute av syne for meg en stund så jeg kalte henne tilbake. Fikk fatt i lina igjen og hun fant tilbake til sporet.
Ellers var jeg flere steder veldig sikker på at at vi var alldeles på villspor, men heldigvis stoppet jeg henne ikke. For plutselig så jeg en sløyfe (et godbit-depo) og fikk bekreftelse på at joda vi var på rett vei. Utrolig hvor dårlig jeg er til å kjenne meg igjen der jeg selv har gått sporet........ Kjente på usikkerheten i magen og måtte tvinge meg selv til å "se" på Maja og overbevise meg selv om at ....joda, hun er på spor nå.... nesa i bakken og godt drag i lina.
Og vips der var jo slutten også...... akkurat når jeg inni hodet mitt var overbevist om at vi var på feil sted.
Var veldig spent da jeg dro frem GPS'en for å sjekke "fasiten". Joda, dette så ikke så verst ut dette, he he. : ) (meg: gul, meg og Maja: rød)

Merker at jeg må trene mye mer på å gå andre sine spor. Jeg må lære meg å bli flinkere til å "lese henne", og jeg må lære meg å ikke "få panikk" når jeg ser at hun har sportap. Vi trenger nok begge enda mye mer erfaring på dette med å miste sporet og finne det igjen. Jeg tror maja har ganske store "runder" med litt "villmannsleting", og da blir jeg veldig usikker og har vanskelig med å "lese henne" fordi hun ser ut som hun er på spor mens hun leter. Så merker jeg etterhvert på "virringen" at hun egentlig bare er "på leit" etter sporet. Hvis hun da er et stykke fra meg, og der er tett vegetasjon slik at jeg ikke ser henne, er jeg redd for at jeg ikke skal se/oppdage når hun finner igjen sporet.....

Hvordan kan jeg lære henne litt mer rolig og systematisk "sirkling" når hun har mistet sporet???

Er tross alt veldig fornøyd, ser at jeg godt kan ha litt lengde på spora nå. Hun har ikke problemer med motivasjonen og "holder koken".

Flott vinterdag på Sviland

RUNDERING

I dag var det brukstrening på Sviland. 8 hunder var møtt frem til trening.

Jan Inge og Punky

Silje og Pia

Hadde bestemt meg for å prøve å strekke antall slag noe i dag. Da jeg regnet med å bruke en del påvirkning, ville jeg også trene Maja på å ikke få løpe direkte etter påvirkningen, men ta henne en liten runde før jeg sendte henne ut.
Det var så og si blikk stille i dag, så vi ville nok få lite hjelp av vinden. De to første slaga sendte jeg uten påvirkning. Det gikk flott. Etter dette hadde jeg litt variasjon mellom påvirkning og å sende henne uten.
Prøvde å "lese Maja" og se når hun virket å ha nok fokus utover til å gå uten påvirkning, og når hun ville trenge påvirkning. Etter påvirkningene tok jeg henne en liten runde. Det var ikke så lett for hun var ikke særlig villig til å snu seg vekk fra påvirkningen. Blir vel bedre med litt mer trening tenker jeg.
Jeg har jo vært litt nervøs for å gjøre dette, fordi jeg har vært redd for at hun ville miste fokuset og ikke ville løpe ut etterpå. Men det gikk kjempefint. Dette er en fin måte å gradvis minske påvirkningen på, og kan også brukes når jeg vil begynne å trene passering.
Maja gikk veldig bra i dag, noen ganger dreier hun litt bakover eller fremover, men hun er flink til å søke rundt der ute hvis hun ikke finner figuranten med en gang. Må nok også fokusere på å lære henne fremdrift etterhvert.

Forresten fant jeg ut noe som jeg lurer på om kan være en veldig bra belønning for Maja, he he. Etter at kos og godbiter er avsluttet blir hun ofte ganske giret, og i dag "overfalt" hun figuranten og begynte å ri på henne......... Vanligvis er det meg hun prøver å ri på når vi er på vei inn mot midtlinja igjen. He he, dette må jo være den "ultimate belønning" for Maja. Tenk å instruere figuranten til...... " jo, først gir du godbit og kos, så reiser du deg opp og lar Maja ri litt på deg...", he he hadde vært ganske løye det. : )

Mot slutten av økta, merket jeg at Maja begynte å bli tørst, for hun forsynte seg av snøen innimellom. Kanskje vi bør ha vann på midtlinja når der er slik frost som nå?
Begynte nå å trekke figurantene litt innover og kjørte en del med påvirkning. På det ant-siste slaget sendte jeg uten påvirkning og da stoppet hun opp, men det gikk ikke så mange sekundene med snusing på "noe" før hun fortsatte. Det var veldig flott, for i dag hadde vi hatt fin flyt i slagene og det ville vært så dumt å fått en stopp da. Ser at av og til er det lurt å ha litt is i magen og vente ut litt før jeg evt kaller henne tilbake, hvis hun stopper opp.
Det ble totalt ni slag i dag, så jeg er veldig godt fornøyd med økta.

ID-SPOR

Etter en kjapp pause var det mange som ville trene på ID-spor.

Gro og Lotta skal prøve seg på ID-spor

Jeg tenkte at det kunne jo være gøy å prøve dette med Maja og en gang. Da det var min tur, var jeg veldig spent på hvordan det ville gå. Maja har jo trent kun på vanlige spor, så hvordan ville hun kunne forstå hvilket av sporene som var "det riktige" bare fordi hun hadde fått lukte på en vott før vi startet. Sporene går oppåhverandre en stund før de skiller lag og går hver sin vei.
Prøvde to korte spor der vi den ene gangen lot "det riktige" gå mot høyre (Aud Venke som fig.), og andre gangen lot vi "det riktige" sporet gå mot venstre (Gro N som fig.).
Maja valgte ikke "det riktige" sporet. Jeg måtte stanse opp og vente en stund til hun valgte å gå rett vei slik at hun fant figuranten og fikk belønningen sin.
Fikk her etterpå et tips fra Aud Venke om at jeg kunne tatt frem votten og latt henne lukte på den igjen for å hjelpe henne til å forstå hva hun skulle gjøre.
Hmmm, dette skjønte nok ikke Maja helt nei. Men men, det er vel bare trening det står på her også tenker jeg.

Til slutt gikk Aud Venke, Gro N og meg en tur i skogen med hundene. For første gang fikk Maja løpe løs sammen med Ekko og det gikk jo kjempefint. Hun er enda ikke så "trygg" på Ekko at hun tør leke med ham. Han "buldrer litt" i leken og det var visst litt skummelt. Men Ekko skjønte etter et par forsøk tegningen, og gav opp å få damene i lek. De løp og koste seg alikevel. Veldig deilig med en slik rusle -og pratetur som avsluttning på en fin treningsdag i skogen.

Ekko og Maja

Ekko og Lotta

Første kursdag på OD!

I dag var første kursdag på aktiviseringskurset med Arne som instruktør. Det var kjekt å komme i gang. Hele den vanlige treningsgjengen var samlet, bortsett fra Scotty stakkar som har skadet ei klo, og Faya/Elisabeth som nok var forhindret fra å komme. I tillegg kom Gro med Lotta også, det var veldig kjekt at de og skulle være med.

I dag skulle vi jobbe med fire grunnferdigheter:
- Fokus under baklengs gange
- Utgangsstilling
- Fot
- Fot på høyre side

Jeg jobbet sammen med Torhild og Silje. Jeg startet med fokus under baklengs gange. En stund siden jeg har trent på det og husker at jeg slet med å få Maja til å holde fast på øyekontakten under marsjen, og det å få henne nærme nok.

I dag begynte hun i starten å tilby masse andre atferder vi har trent på. Det kom sitt, dekk, rygging og utgangsstilling. Når ikke noe gav uttelling ble hun frustrert og startet å bjeffe.
Fikk tips av Arne om å starte med kun å belønne stå først, så stå med øyekontakt, for så å begynne å bevege meg bakover. Dette funket og det gikk bedre og bedre etterhvert. men må jobbe mer med det å strekke tiden hun holder øyekontakt.
Ble også gjort oppmerksom på at Maja lett fokuserer på godbithånda. Det må jobbes med. Jeg har her lett for å ta hånda på ryggen hvis hun fokuserer på den, men jeg skal jo kunne stå med hånda rett ned (m/godbit i) uten at hun skal fokusere på denne. Veldig greit å bli bevisstgjort slike ting vi ikke selv legger merke til.

Jeg brukte alle øktene i dag på denne øvelsen. Hadde og litt mindre tid i kveld pga at litt tid gikk med i starten til gjennomgang av hvor den enkelte ekvipasje var i forhold til disse fire grunnferdighetene. Jeg syntes det var greit å fokusere på dette da det jo også er grunnleggende for både vanlig fot og høyre fot.

Som avsluttning hadde vi en liten konkurranselek. Alle stod i ring med hundene og det gikk ut på at vi en og en skulle få en utfordring av sidemannen. Hunden skulle være i sitt og bli og vi skulle bestemme ulike bevegelser/ting vi ville at den andre skulle utføre mens hunden skulle bli sittende.
Jeg var først ut og fikk min utfordring fra Marit. "Legg deg ned på ryggen foran hunden og ligg der fem sekunder før du reiser deg igjen." He he, jeg tenkte at det skulle gå greit, det skulle jo foregå rett foran hunden...... og Maja pleier å være flink på dekk og bli øvelsen. Men har jeg trent så mye på sitt og bli da.......hm.
Jeg hadde ikke før kommet meg nedpå, før plutselig Maja var der logrende over meg......og dermed røyk vi ut. He he, hun syntes nok det var veldig rart dette her.....

Det ble mange oppfinnsomme utfordringer som kom gitt, og den ene etter den andre røyk ut. Til slutt var det bare Aud Venke og Gro Anita som var igjen. Ekko hadde jo klart seg så bra, men da matmor la seg ned og begynte å rulle seg rundt foran ham var grensen nådd, he he, da røyk han og ut, og Gro Anita stod igjen som vinner. Gratulerer : ) Artig påfunn dette her!!

Apport, rygging og lineføring

Ligger stadig på etterskudd med bloggingen her av ulike årsaker. Men her kommer litt igjen fra torsdagstreningen.


Apport
Trente i dag på både å kaste gjenstanden og å holde fast gjenstanden under bevegelse. (lineføring)

Hadde 5 -6 repetisjoner på å kaste gjenstanden der hun henter og avleverer i utgangsstilling. Merker at stimuluskontrollen ikke er helt på plass. Her har jeg nok ikke passet på mine egne kroppsbevegelser under kommando. Måtte ha dobbelkommando et par ganger. Får prøve å gå tilbake til frivillig atferd og legge på kommando pånytt.

Å holde fast gjenstand under lineføring gikk veldig bra syns jeg. Har bare trent på dette såvidt hjemme i stua før. Hadde også noen vendinger underveis. Men det hun plutselig gjorde var å slippe gjenstanden rett etter holdt, før jeg hadde sagt "takk" for avlevering. Dette pleier hun ikke å gjøre ved vanlig henting av gjenstand og avlevering i utgangsstilling.

Grunnen er nok at dette med å gå lineføring med gjenstand er relativt nytt for henne. Må trene mer på dette. Valgte derfor etterpå å si "takk" under men jeg fortsatt var i bevegelse og ikke gjøre holdt først. Så få vi jobbe mer gradvis med dette.
Men jøss, jeg er jo egentlig kanonfornøyd med fremgangen på apportfronten generelt. Sånn som vi slet med dette tidligere.


Rygging foran meg
Fikk i dag en forklaring fra Aud Venke på oppskriften på og hensikten med å bruke rygging i øvelsen "stå under marsj". Tok derfor opp igjen frivillig rygging i dag. En stund siden sist. Hun går foreløpig ikke langt nok bakover. Blir litt frustrert og hadde lett for å legge seg ned og bjeffe mens jeg stod og ventet henne ut. Må finne en balansegang her og passe på at hun ikke blir belønnet for bjeffingen. (dvs hun fortsetter ryggingen mens hun bjeffer)

Veien videre med denne øvelsen: Etter at vi har fått til en god og lang nok rygging skal jeg begynne å gå på stedet og etterhvert gå bakover selv mens Maja rygger. Neste skritt er å starte "på nytt" sitte/stå nær henne og være kjapp til å klikke idet hun starter å rygge. Godbiten må da kastes mellom bena hennes. Så er det kommando "stå" som skal legges på. Da vil hun være "på vei bakover" (ha fokus bakover) når kommando kommer også fordi hun forventer belønning i retning bakover.
Etter at kommando er lagt på, kan jeg starte å gå fremover med henne og så gi kommando "stå" og og få en fin bråstopp. Belønning skal her også skje mellom bena hennes, eller bakover. Har jeg forstått det rett nå Aud Venke?

Skal bli spennende å se om vi vil få til dette.


Lineføring
Har begynt å strekke litt på lengden, men har fortsatt noen belønninger ganske kjapt. Gikk fine høyrevendinger i dag. Prøvde litt på sakte marsj også i dag, noe som heller ikke gikk så verst. Hvis venstrevendingene blir i for sakte tempo har hun lett for å gå ned i sitt. Synes ikke hun var så langt fremme i dag, så belønningen foregikk med høyre hånd.

Forresten så har jeg fått en utfordring fra Aud Venke som jeg skal utføre. Desverre så har den vanlige datamaskinen vår konket ut så jeg må få ordnet opp i det før jeg kan gjøre dette.

Skogens konge i Lundekvamområdet

I dag dro Tone og meg på en litt lengre tur med hundene. Kjørte til Myrland (rett ved Vårlivarden) og dro avgårde. Det var jo flott vær i dag, men en liten trekk gjør det ganske så kaldt før du har fått varmen i deg ved å gå.
Vi kom først til Lundekvam, der er det ruiner fra en gammel gård. Det går flere ruter med turstier her i området. Flott turterreng å gå i, selv om det på stien var litt glatt noen steder der det lå is og litt snø.

Maja på stien oppover

Videre gikk vi opp mot Måkatjønn. Da vi var kommet helt ned til vatnet ser jeg plutselig noe der borte som kom travende mellom trærne. Trodde først det var en hest...... men så ser jeg at det faktisk er en elg. Jøss, var ikke forberedt på å se det her, helt ved stien som der jo går en del folk. Den stanser opp og bråsnur og løper oppover lia, da den nok både ser og hører oss. Hundene fikk ikke ferten av dyret og hadde ikke sett den, så de løper heldigvis ikke etter.
Det var et utrolig flott syn, sikkert et ungdyr for den virket ikke så stor og hadde ikke noe gevir.
Synd at jeg ikke fikk tatt noe bilde, den forsvant så alt for fort. Aldri før har jeg sett elg i levende live, bortsett fra i dyrehager og slikt.

Vi ventet litt før vi gikk videre for å se om vi kunne se sporene etter den. Maja virket veldig interessert da vi nærmet oss stedet der den var. Hun løp avgårde, men kom fort tilbake da hun ikke fant noe. Vi fant noen spor etter den og de var rett på stien. Kunne tydelig se merkene etter klauvene dens, og det var nok her den hadde bråstoppet og snudde da den ble oppmerksom på oss.

Slik så sporet ut

Her til høyre i bildet (langs vatnet) var det elgen kom

Vi gikk videre og kikket stadig rundt oss i håp om å få sett den en gang til, men den var borte og sikkert over alle hauger....
Så vi trasket videre mot Sandal . På høyre siden av oss var toppen "Middagsknutane" men i dag ville vi ikke opp på topper.

Her ser du Middagsknutane

Ved lysningen i området som heter Sandal lå det en del gamle hytter. Det har også her ligget en gård i gamle dager og en kunne se noen steinhauger som nok er ruiner fra den tiden. Her fant vi le for vinden og tok oss litt mat før vi fortsatte videre.


Nå gikk vi til vi kom til den gamle "Maudlandsgården". Så gikk stien videre opp mot Måkatjønn igjen og vi kom inn på samme stien tilbake til parkeringen. En deilig lang tur ble det, på ca 9 km og vi var ute i 4 timer.

Her er sporloggen fra turen:

Rundering i Skjævelandskogen

Måtte ha litt ekstra søvn i dag og var ikke på trening før ca kl. 10. Det var litt snøslaps i lufta da jeg kjørte utover, men det gav seg før jeg kom frem. Maja fikk en økt med 6 enkeltslag. Karin og John var på midtlinja og Kari M. og Marina var figuranter. Der var nesten ikke vind her oppe i skogen i dag og vi måtte bruke grusveien oppover som midtlinje. Veien bortover vi har pleid å bruke, kunne ikke brukes fordi de hadde hugget ned et stort felt med trær her. Ingen skog å gjemme seg i her lenger. : (

1. slag
Valgte å starte med en lydpåvirkning for å "kjøre henne igang". Ikke noe hjelp av vinden i dag, den lille trekken som var kom inn fra siden. Det ble et flott slag, rett ut og funn av Marina.

2. slag
Her prøvde jeg uten påvirkning. Maja løper fint ut, men etter en stund dreier hun fremover i løypa og løper laaangt avgårde oppover i skogen og ut av syne. Tror hun var helt oppe ved steingjerdet. Jeg ventet en stund for å se hva hun ville gjøre. Til slutt kom hun nedover midtlinja igjen. Prøvde å sende henne påny, mens hun enda var litt i farten, men etter en 5 -10 m stoppet hun opp og stod rolig en stund og kikket innover skogen. Så snudde hun og kom inn til meg igjen. OK, fant ut at nå måtte jeg nok ha en påvirkning for å få henne ut igjen. Fikk et klapp og da gikk det greit. Fint ut og i belønning hos Kari.

3. slag
Dette gikk kjempebra. Sendte uten påvirkning. Hun dreide en tanke bakover, men fortsatte langt nok ut og fikk fert av Marina.

4.slag
Dette gikk også veldig bra uten påvirkning, og hun løp rett og fint ut her. (tror jeg trakk fig litt innover her)

5.slag
Også her trakk jeg figuranten en ca 10m inn. Ville gjerne sende uten påvirkning (lyd) og ser at Maja begynner å bli litt sliten. Maja løper fint ut fortsatt i galopp, men det er noe saktere enn tidligere.

6.slag
Dette er siste slaget og jeg velger derfor en oppdukk fra Kari. Ville sikre en god avslutning. Venter en kort stund før jeg sender. I det jeg skal si runder snur hun rett mot høyre??? Jeg stanser og går litt fremover for å få fokuset utover. Jeg sier runder og sender henne, men hun tar bare noen skritt før hun igjen dreier mot høyre og tar avgårde. Men så ser vi at hun igjen vender rett vei etter et par meter. He he, så ser vi jo at der er en sti innover den veien Maja valgte å løpe. Hun valgte rett og slett en mer fremkommelig og enklere vei........ snakk om bedagelig anlagt hund. : )

Etter økta med Maja hjalp jeg til som figurant for Caos og Trofast på ID spor. Spennende å se hvordan dette læres inn helt fra valpestadiet.

Til slutt fikk alle hundene en luftetur sammen i skogen. (Maja, Kira, Trofast og Caos) Kira og Maja fant tonen og de raste rundt i ganske vilter lek. Trofast kom halsende og "pipende" etter så fort han bare kunne og ville gjerne være med på leken han også. Lille Caos var stort sett fornøyd med å veksle på å løpe litt etter for så å stå litt i bakgrunnen og betrakte de "store" hundene som både hoppet og spratt rundt.

Litt oppdatering på lydighetsfronten

Har vært labert med fellestreninger på meg i det siste, men alikevel fått trent litt når jeg går på tur alene med Maja. Da har jeg ofte med noen gjenstander og trener litt apport, innkalling på fløyte, posisjonsskifter (sitt, dekk, opp og stå) og fri ved fot. Hun er ofte veldig giret og ivrig på disse "aleneturene" og gir tydelig uttrykk for at hun vil trene. Hopper frivillig opp på de fleste steiner og benker og bord vi passerer på turen. Leke gjør hun også, med høy intensitet. Rart at hun overhodet ikke er interessert i det på fellestreningene, når jeg ser hvor bra hun leker når vi er alene.....

Torsdag 22. januar var vi på OD sammen med de andre. Trente sammen med Anne Lise og fikk også hilst på det nydelige firbente "barnebarnet" hennes, Timmy, som hun passer på for tiden. En riktig flink liten tollergutt med masse sjarm.

Maja fikk trent på innkalling, lineføring, apport, bli liggende, og kommando på sitt, dekk og opp og stå.

Innkalling
Hadde tre stk. Hun hadde god fart. På den andre sakket hun noe av på farten da hun var kommet nesten bort til meg. Tredje gangen løp jeg derfor fra henne når hun var kommet nesten frem.

Lineføring
Dette gikk veldig bra. Hun hadde god kontakt. Jeg vekslet mellom høyre og venstrevendinger og varierte belønningsfrekvensen noe. Hun fulgte bra med og setter seg også på holdt. Av og til ligger hun noe langt fremme og da blir venstrevendingene litt vanskelige. Må nok variere belønningsplasseringen noe (veksle mellom venstre og høyre hånd) for å bedre på dette. Jobbet også med venstre om holdt og helt om. Hun er blitt ganske god på å rette inn bakparten. Ikke så mye frustrasjonslyder eller riing heller i dag syns jeg.

Apport
Brukte løsbittet og en bitepølse. Var litt mye vind for bruk av løsbittet i dag, det føyk langt avgårde. Gikk stort sett greit. Et par ganger lot hun seg forstyrre av Era og Evita og da stoppet hun opp og bare stod og kikket.... leeeenge. Den ene gangen fullførte hun faktisk øvelsen etter en stund. Den andre gangen avbrøt jeg bare for Era kom for nær og Maja falt helt ut.
Hun kommer i utgangsstilling og avleverer på kommando "takk". Det vil si jeg tar ikke ned hånda for avlevering. Hun slipper på takk og får så belønningen. Prøver å variere litt på hvor lenge hun må holde fast før "takket" kommer. Kan av og til også klappe henne og ta hånda rundt og under munnen hennes før kommando kommer. En gang under økta slapp hun bitepølsa på vei rundt meg, men hun plukket den opp igjen og kom så i utgangsstilling for avlevering.

Dekk og bli liggende
Gikk flott dette og. En gang under "fristelsene" rykket hun til og holdt på å reise seg, men ble liggende.
Måtte ha en dobbelkommando i dag på "okei" (fri-kommando) før hun "koblet på" og kom bort til meg.

Kommando på "dekk", "sitt" og "opp og stå"
Har i det siste jobbet en del med dette med å sette på kommando. Ville prøve dette her på treningsplassen og. Gikk veldig bra. Hun hadde noen ganger hun forsøkte ulike skiftninger frivillig, men da det ikke gav uttelling ble hun etterhvert flinkere på å vente på kommando.
Må huske på å variere mellom å belønne frivillige atferder og bruke kommandoer, slik at hun ikke slutter å tilby.

Det er kaldt å trene ute for tiden syns jeg. Selv om vi er rimelig godt "polstret", blir vi fort kalde når en står i ro for lenge. Avsluttet treningen i halv ni-tiden og jeg tok meg en god tur i Sørmarka etterpå. Det var deilig å gå fort og få varmen i kroppen igjen. Godt fornøyd med økta i kveld.

Første spor med sporlogg (GPS)

I dag kom jeg endelig i gang med brukstreningen igjen etter en god og lang juleferie. Vi var mange på trening i dag og jeg startet med å legge ut et spor selv til Maja. De andre var alle inni skogen og hadde startet runderingen. Nå ville jeg for første gang prøve å bruke GPS'en under sporet.

Sporet er ca 300m langt ligger på skog/gressbunn. Liggetid: 3,5 timer.
Ja, slik ser det første sporet jeg har gått med gps ut. Sporlegger (meg): turkis, Maja og meg: rødt

Jeg har hatt en lang pause nå fra sportrening, og så jeg var spent da vi skulle gå. Hadde bare hengt opp et par sløyfer, så i dag fikk Maja gå selv uten "inblanding" fra meg. Underveis følte jeg at hun gikk ganske mye feil og langt utenom noen steder, men var jo ikke sikker for det er vanskelig å huske akkurat hvor du går. Hun var veldig ivrig og gikk fort, men fikk alikevel med seg flere av godbitdepoene jeg hadde lagt ut underveis. (dette får henne til å senke farten og spore mer nøye) Slutten fant hun også greit.
Var derfor veldig spent da jeg etter at sporet var gått skulle sjekke GPS'en. Ble egentlig positivt overrasket og ser at selv om hun nok har gått litt sekundært noen steder, så har hun hatt full kontroll på hvor sporet gikk.
I dag var det veldig lett å merke når hun mistet sporet, og hun stoppet mye fortere opp nå enn tidligere syns jeg , og kom seg greit og raskt inn på sporet igjen. Dette tror jeg er et resultat av all "terpingen" med å få henne til å gå nøyaktig som jeg har holdt på med en god stund. (korte, godt merkede spor der hun ble holdt igjen med en gang hun var av sporet)
Det viser og tydelig i sporloggen og at hun ikke har gått så langt vekk før hun har snudd og funnet tilbake til sporet igjen.

Veldig kjekt hjelpemiddel dette her med GPS. nå må jeg bare få "lært opp" de andre slik at de kan bruke GPS'en og gå sporene for meg. : )
Da får jeg jo ingen "kontroll på" hvor sporet går og bare må stole på hunden underveis.

Ellers hadde jeg en økt med rundering og en liten økt med start på meldingstrening.

Rundering
Hadde syv slag i dag og runderte med veien som midtlinje istedenfor inni skogen.

Startet med en lydpåvirkning fra Aud Venke på første slaget. Maja løp mot elva, men dreier bakover ved det tette krattet og finner enkleste vei rundt og over elva. Her får hun nok også overvær av fig. og får funn av Aud Venke.
Neste gang er det nok lurt å starte litt lenger fremme i løypa slik at jeg unngår det tette krattet som er helt i starten her.

Andre slaget (på vindsiden) får hun kun vindpåvirkning. Tror nok hun hadde fig. i nesa helt fra start for hun springer raskt og målrettet rett mot Karin som var figurant her.

Tredje slaget var uten noen påvirkning. Hun brukte her litt tid på å finne en vei over elva. Hun snudde og jeg trodde en stund at det ble en stopp, men får beskjed av Aud Venke på radioen at hun holdt på å jobbe seg frem til et greit sted å gå over elva.

Fjerde slaget (på vindsiden) sendte jeg henne et stykke i bakkant av figurant for å få trent på fremtrekk. Vinden var i dag gunstig for dette og det gikk strålende. Bra slag med god fremtrekk.

Femte slaget (på lesiden) gikk også fint og uten påvirkning. Veldig kjekt.

På sjette slaget (på vindsiden) ble hun veeldig lenge ute, før jeg fikk melding om funn. Jeg lurte jo fælt hva hun holdt på med, men fikk tilbakemelding av Karin at hun hadde jobbet en stund der ute før hun fant henne. Veldig bra at hun ikke gir opp, men søker en stund der ute.

På syvende og siste slaget, prøvde jeg først å fortsette å sende uten påvirkning, men fikk en stopp. Fikk henne inn igjen og ba om en lyd. da løp hun fint ut og fikk gjort det siste funnet.
Er veldig godt fornøyd med økta i dag. Ser at hun går bedre uten påvirkning enn før, og fikk i tillegg trent på fremdrift. Kan nok fortsette å ha fokus på å få trent fremdrift i tiden fremover tenker jeg.

Meldingstrening
Hadde en liten økt med meldingstrening sammen med Aud Venke tilslutt. Her er jeg helt i startgropa på baklengskjedingen.

Trinn 1: Lære "VIS" kommando.
Gikk inn i den åpne skogen og lot Maja se at Aud venke løp et lite stykke innover før satte seg ned. Slapp henne og sa "VIS" idet hun sprang ut. Bruker ikke løsbittet enda - vil først lære henne kommandoen og få henne interessert i å løpe ut på "påvisning". Figuranten skal være synlig.
Dette gikk fint. Hadde vel en 6 -7 repetisjoner på dette.

- Neste steg blir å få henne til å vente på kommando "VIS" før hun får løpe ut. (skal sitte i utgangsstilling)
- Etter det blir det å holde løsbittet foran henne. Hun skal ta dette og holde det fast før hun får kommando "VIS" og får løpe ut til figurant.

Flott tur til Dalevann

Hadde egentlig planer om en ny langtur med Tone og muligens Ane Merete, i dag. Men pga en leteaksjon på Gausel, var Tone ute og søkte hele natten og måtte derfor sove i dag istedenfor.
Jeg sov selv litt frempå og lurte litt på hvor jeg skulle ta turen i dag. Det var jo et nydelig søndagsvær og da pleier det jo være en del folk ute.
Fant etterhvert ut at Dalevatn er en grei tur. Kunne jo heller ikke gå så langt, siden klokka var blitt så pass mye, og det blir så tidlig mørkt. Kontaktet Ane Merete og spurte om hun ville være med. Det ville hun.
Vi møttes ved Maxi og kjørte til Dale sammen. Startet å gå ca halv tre. Ane har to av sine hunder her i Stavanger. En border terrier med det nydelige navnet Maja, he he. Den er også ca like gammel som min Maja. Og Julie, en golden på 17 mnd.

Julie, Maja og Ane Merete

Det ble en flott tur i finværet. Traff litt folk på vei oppover, men de fleste var på vei hjem fra tur. Måtte passe litt på når vi traff hunder, for Julie hadde akkurat startet på løpetid og "lille Maja" var "rett rundt hjørnet" med sin løpetid. Sola fikk vi nyte en liten stund oppe ved vannet før den forsvant bak fjellene.

Det var ganske glatt og isete enkelte steder på stien, så vi måtte gå litt utenom denne noen steder. Heldigvis slipper en iallefall all sørpa som er her når det ikke er frost. Vannet var totalt islagt og isen laget mye lyd i dag. Ganske så stilig lyd isen lager egentlig. Den er ganske høy og Maja kikket stadig utover vannet og lurte nok fælt på hva det var for noe rart.
Hørte bjellene på sauene og kunne såvidt se dem i enden på vannet. De var et godt stykke borte heldigvis.

Her har vi klart å samle alle hundene for et bilde

Vi gikk og pratet og tida gikk utrolig fort. Fikk tips om å prøve ingefær mot Maja sin bilsyke og det skal jeg jammen gjøre. Kan ikke fortsette å bruke disse tablettene i evigheter. Ane holder på med utdannelse i akupunktur på dyr, og hun skulle sjekke litt ut i forhold til hvilke erfaringer som finnes i forhold til dette og bilsyke. Kan godt tenke meg å prøve ut dette også.
Da vi kom tilbake til bilene var det begynt å skumre og klokka var nesten fem, så vi hadde vært ute i nesten 2,5 time.

Øykjafjellet ble siste langturen i 2008

Onsdag 31. des, selveste "nyttårsdagen" dro meg og Tone igjen til Alsvik for å gå tur. Planen var å gå opp på Øykjafjellet, den høyeste toppen her i området. Ingen av oss hadde vært der før. Vi visste at der var tursti opp og hadde sett bort på dette fjellet sist vi var her. Fra Alsvik Natursenter (oppe ved huset) gikk vi opp stien (på baksiden av huset) der vi sist hadde kommet ned. Her stod det ikke skilt mot Øykjafjellet, men vi visste det var denne veien vi skulle gå.
Ganske så bratt oppover lia her, sånn "pangstart" for beina dette.

Kom opp til veiskillet der vi hadde gått før, og der stod skiltet med sti mot Øykjafjell.


Nå gikk det "beine veien" bortover et stykke. Kunne se fjellet et stykke bak der.

Bak her ser vi Øykjafjellet

Ved foten av fjellet var der igjen et veiskille med skilt. Her kunne vi se mot Noredalsvatnet til høyre og der gikk en sti/traktorvei mot venstre. Jeg så en liten stilignende sak som gikk litt på skrå oppover, men ingen røde merker å se innover den veien. Vi regnet med det var nedover "traktorveien" for det var den vei skiltet pekte, og gikk nedover. Gikk et stykke før vi begynte å stusse på at de ikke hadde laget røde merker her. Jeg fant ut jeg ville gå opp igjen og sjekke ut den lille stien jeg hadde sett lenger oppe. Gikk innover men det var så vidt en kunne se at det var en sti her, og ikke noen røde merker her heller.... hmmm. Trøttanes, hvorfor hadde de ikke merket stien videre da?
Gikk derfor ned igjen til Tone som hadde fortsatt litt på den store stien for å se. Vi fortsatte et stykke til og der delte plutselig denne stien seg. Og fortsatt ikke noen merker, hverken den ene eller den andre veien.
Vi så også at det så forferdelig bratt ut på denne siden av fjellet, og kunne ikke forstå at det gikk an å være noen vei opp på denne siden. Det var stupbratt ned til et vann som lå der nede. Nei, dette måtte være feil.......

OK, da var det bare å snu igjen og gå opp til skiltet igjen. Grrrrr, irriterende dette her. Vi stod oppe med skiltet og klødde oss i hodet. Hvor var stien opp? Da så vi en liten sti som snirklet seg opp mot en skrent på høyre siden. Jeg hadde sett dette før og, men overhodet ikke tenkt på at det kunne være den veien. Gikk litt oppover.... og der YES!!!, der så jeg etter en liten stund et lite svakt rødt merke på en stein. Umulig å se dette fra der som skiltet stod. Og det var ikke i denne retningen skiltet pekte.
Men det var den rette stien som var merket oppover mot fjellet. Vi fulgte på, og der var ganske så bratt oppover et stykke, men vi var jo veldig glade for å ha funnet stien, for opp det ville vi. Hadde jo brukt litt tid nå på dette tullet opp og ned "traktorveien" og jeg skulle ha nyttårsgjester til kvelden og tiden gikk.....

Hundene er mye sprekere enn oss og ligger i tet.

Oppover og oppover bar det. Heldigvis var der partier der det flatet litt ut så både beina og pusten fikk litt "pause". Stoppet også litt innimellom for å knipse litt bilder.

Ble gode og varme på vei opp

Til slutt nådde vi toppen der varden også står. Før vi kom opp måtte det mer klær på. Her var det litt vind og bikkjekaldt. Et par minusgrader og vind, det kjennes godt det.

Tone oppå varden

Måtte gå litt rundt på toppen her og fotografere den flotte utsikten som var til alle kanter.

Nydelig

En solstripe langt der borte

Hadde en rast med litt mat og kaffe i ly fra vinden litt bak toppen. Maja fant seg en fjellhylle å hvile seg på.

Kikker ned på oss som sitter og spiser

Så tok vi fatt på hjemtur. Var blitt litt kaldt å sitte i ro og spise, så nå kostet vi nedover i stor fart.
Hadde faktisk bare nedoverbakke eller beint frem på hele turen tilbake. Det kjennes godt i knær og lårmusklaturen etterhvert. Blir helt sånn sjelven, he he.
Nede ved bilene sjekket vi ut kartet som gir info om turene i området. Ehhhh, hadde jo vært greit om vi hadde gjort det FØR vi gikk heller. Der ser en jo tydelig hvilken kant av fjellet stien gikk opp på. Vi var ute i rundt 4 timer og gikk ca 9 km.
Forresten til glede for andre turgåere som skal til Øykjafjell, har vi nå merket tydelig med orange merkebånd fra skiltet og opp til der de røde merkene begynner på stien. Så slipper andre å rotle slik som vi gjorde. ; )

Flere bilder fra turen finner du her.