Intensivt sporingsarbeid

I dag ville jeg begynne å trene på å få Maja til å spore mer nøyaktig og dermed forhåpentligvis unngå så mange sportap i fremtiden. Avtalte å møte Tone og Isi på Sviland for å få litt hjelp. Eirik, min yngste sønn, ble med oss og det var veldig kjekt.
Tone var kommet litt før oss for å ta et spor som hun la ut i går til Isi. Det var nå blitt hele 21 timer gammelt og hun kom tilbake rett etter at vi var kommet frem. Sporet var gått kjempebra og hun fant slutten som lå like ved bilene. Utrolig hva disse dyra kan klare....

Så var det å legge ut spor til Maja. Vi la ut 3 korte spor. Et på ca. 50m, og to på ca. 100m. Tone gikk ut et, jeg et og Eirik et. Sporene ble godt merket med markeringsbånd og pølser i boks som slutt.

I tillegg gjorde vi noe som jeg ikke har vært med på før. Vi tok en kjekk leke og bandt fast til to sporliner. Tone gikk et lite stykke opp veien (jeg ble med for å se hvor hun skulle gå ut). Vi brukte radioene for å kunne gi hverandre beskjeder. Så hentet jeg Maja. Hun ble tatt med opp til der sporet skulle starte. Leken lå i gresset, rett ved veikanten. Da Maja så leken stoppet jeg og holdt henne der. Jeg gav beskjed på radioen at nå var vi klar. Tone lå gjemt et stykke innover i terrenget, ute av syne for oss. Nå begynte hun å rykke litt i lina slik at leken begynte å bevege seg. Maja kikket interessert på leken. Så forsvant leken innover i buskene. (Tone dro i lina) Maja rykket til og hadde tydelig lyst å følge etter innover. Når leken var forsvunnet helt ut av syne tok jeg Maja med meg tilbake til bilene. Tone kom nå tilbake og hadde lagt leken i enden av sporet i tillegg til godbiter.

For at sporene skulle få ligge litt, tok vi nå en økt med Isi. En teig ble avtalt som Eirik og jeg skulle gå og gjemme oss i. Vi skulle gjemme oss så godt vi kunne, og Tone og Isi hadde så 30 min. på seg til å finne oss.
Vi dro avgårde innover (Tone fikk ikke se hvor vi gikk inn i teigen) og fant til slutt et godt gjemmested et stykke ute på myra der inne. Der krøp vi inn under noen tette buskvekster, slik at vi ikke skulle være synlige. Så la vi oss godt tilrette og meldte fra at Tone kunne starte.
Ehhh - 10 min tok det før Isi kom og meldte fint på oss.
Hun tok oss ikke på spor, og ikke var det noe særlig vind heller. Tydelig at et lite drag i lufta er mer enn nok. Bra jobba det!

Så var det tid for å gå sporene til Maja. Metoden jeg nå skal forsøke å bruke er:
Mange små, korte spor som er godt merket med bånd, slik at jeg vet akkurat hvor sporet går. Jeg skal gå med kort, stram line bare en meter og to bak henne. Når jeg ser at hun sporer av, skal jeg med en gang stoppe opp og vente til hun søker seg inn mot sporkjernen igjen. Da får hun lov til å gå videre. Kan også prøve å legge noen "godbitdepoer" underveis i sporet. (Enkeltvise pølser går hun som regel bare forbi.)

Tok først det sporet der hun hadde fått påvirkning av å se leken forsvinne inn i skogen. Det var på ca. 50 m. og på gress/skogsbunn. Tone tok over lina for å vise meg hvordan hun mente jeg burde gå med henne. Eirik og jeg fulgte på bak.
Hun startet opp og det ble raskt flere avsporinger med påfølgende stopp/igjenholding på veien innover. Dette var nytt for henne og hun ble nok litt overgitt over alle stoppene. Hun hadde noen litt lange "tenkepauser", før hun til slutt valgte å spore videre. Det at vi var tre stk som gikk rett bak henne og også snakket en del sammen, var jo også en forstyrrelse hun ikke er vant med. Men hun gjorde det hun skulle, sånn etterhvert, og kom seg frem til sporslutten. Der lå belønningen/leken hun hadde sett forsvinne og Tone fikk henne i bra lek med denne, før hun fikk godbitene til slutt.
-Kan nok i videre sportrening med fordel legge en leke i slutten, i tillegg til godbitboksene, slik at belønningen blir enda kjekkere.

Andre sporet, som også Tone hadde lagt, gikk det noe bedre. Det var på ca. 100 m på barnålsbunn. Hun hadde fortsatt avsporinger og jeg holdt henne igjen. Men hun var nå raskere til å søke seg tilbake til sporkjernen, og hadde ikke slike lange "tenkepauser". Tone og Eirik gikk bak meg. Det var veldig greit, for det var viktig for meg å vite akkurat hvor sporet gikk til enhver tid. Hun fant slutten, og etter å ha spist godbitene dro jeg frem leken (som jeg nå hadde med meg) og fikk lekt litt med henne i tillegg.
Det var noe uvant for meg også å gå spor på denne måten, men jeg så jo at det funket.

Så var det tredje sporet. Det hadde jeg og Eirik gått ut sammen, det var på ca. 100m og med barnålsbunn. Jeg var litt redd jeg ikke hadde hengt opp nok merkebånd, men terrenget var åpent og jeg faktisk både husket, og noen steder så, hvor vi hadde gått. (hadde subbet litt ekstra godt med beina) Så absolutt fremgang her også. Hun brydde seg ikke lenger så mye om at vi var tre snakkende personer bak henne, og valgte stadig raskere å søke seg tilbake til primærsporet når hun ble holdt igjen. Fant slutten med godbitene og fikk også her litt lek med leken. (Det hadde nok vært kjekkere at leken faktisk lå ved slutten, enn at denne ble dratt frem etterpå.)

Fjerde og siste sporet var det Eirik som hadde gått ut. Det lå også på barnålsbunn og var på ca. 50 m, rett innover i skogen. Eirik og Tone fulgte på og Eirik kunne fortelle akkurat hvor han hadde gått. Gikk fint dette og, og Maja kunne få sin belønning. Etter godbitene ville hun ikke leke, hun ville heller spore mer, og fulgte på egenhånd Eirik sitt spor videre der han hadde gått. Et stykke til frem og så en runde rundt, og tilbake til grusveien. Tydelig at hun var i spormodus ja....., he he.

Jeg må nå fortsette å trene på slike spor en periode fremover, slik at denne sporatferden blir skikkelig repetert og innlært.

Veldig kjekt og lærerikt å få hjelp til hvordan jeg kan trene for å forbedre sporingen til Maja. Takk for hjelpen Tone!!!

Hadde oss en liten luftetur med begge hundene etterpå, før vi kjørte i bursdagasselskap på Hestnes.